Dette dokumentet gir informasjon om Celine og hennes diabetes type 1, om behandlingen, og om hvilke forventninger Celines foreldre har til skolens oppfølging av Celine den tiden hun er på skolen.
Celine har diabetes type 1. Diabetes type 1 innebærer at kroppen ikke produserer insulin selv, og må tilføres insulin utenfra. Når man spiser, omsettes karbohydrater til blodsukker, som er cellenes energi. Insulin sørger for at cellene åpnes og slipper inn blodsukker, slik at dette kan brukes som energi i cellene. Uten insulin øker blodsukkeret til et skadelig nivå. Ved å tilføre kroppen insulin vha insulinpenn eller pumpe, kan cellene nyttiggjøre seg blodsukkeret, og blodsukkeret senkes til et normalt nivå.
Celines skole spiller en viktig og sentral rolle for å sørge for at sykdommen håndteres på en god måte, at Celines blodsukker ligger på et normalt og sunt nivå, og at det ikke oppstår fare for Celines helse den tiden hun befinner seg på skolen.
Det oppfordres til at skolen til enhver tid gir en av de ansatte oppgaven med å følge opp Celine, overvåke blodsukkeret, regne ut karbohydrater og gi insulin ved måltider. Det bør være en tydelig overlevering av dette ansvaret hvis det går til en annen ansatt ila dagen.
Celine kan spise normal sunn kost, og kan selv bestemme hvor mye hun vil spise til måltidene.
Ved måltidet må alltid en voksen følge med hva Celine spiser, og regne sammen hvor mange karbohydrater hun spiser. Antall karbohydrater (i gram) er grunnlaget for hvor stor dose insulin som skal gis til måltidet. Man bør vite karbohydratinnholdet i maten før det serveres til Celine. De ansatte bør sette seg inn i hvor mange karbohydrater de vanligste matvarene inneholder (bl.a brødskiver og knekkebrød), og karbohydrater bør regnes sammen før (og underveis i måltidet).
Celines foreldre overleverer en oversikt over karbohydratinnhold i vanlige matvarer som Celine spiser på skolen. Ved servering av matvarer som ikke er i oversikten, må de ansatte finne karbohydratinnholdet selv. Noen matvarer må veies før de serveres, f.eks kokt pasta.
Når man har regnet ut hvor mange karbohydrater Celine har spist, deles dette tallet på en faktor som oppgis fra foreldrene. Resultatet av karbohydrater delt på faktor angir hvor stor insulindose som skal gis.
I utgangspunktet skal man gi så mye insulin som man har regnet ut. Man må imidlertid vurdere insulindosen i forhold til blodsukkernivå, hvordan blodsukkeret er i ferd med å utvikle seg, og hvor mye Celine spiser. Det må utøves skjønn for dette, og riktige vurderinger er noe man utvikler over tid med erfaring. Her er noen retningslinjer:
Det blir lettere å gjøre de riktige vurderingene etterhvert som man får erfaring med hvordan blodsukkeret utvikler seg i ulike situasjoner.
Insulinet må gis før Celine begynner å spise, slik at det begynner å virke før blodsukkeret stiger.
Dette gjelder selv om blodsukkeret er lavt før måltid, siden det er garantert at blodsukkeret vil øke etter måltidet. Man skal ikke vente og se at blodsukkeret begynner å stige før man gir insulin. Insulinet begynner først å virke etter ca 20 minutter, og oppnår full virkning først etter 1 time. Hvis insulinet gis for sent, vil blodsukkeret stige til et høyt og usunt nivå før det begynner å virke. Ved høyt blodsukker virker ikke insulinet like godt heller, og det må gjerne gis enda mer insulin.
Når Celine spiser skiver, må hun få insulin pr skive før hun spiser hver enkelt skive. Som regel spiser hun opp den skiven hun begynner på. Når hun spiser andre ting, som f.eks varm mat, kan det være mer usikkert om hun spiser opp. Man bør prøve å avtale med Celine på forhånd hvor mye hun vil spise, og gi insulin i forhold til det som hun får servert, før hun spiser. Hvis man er usikker på om hun vil spise opp det hun får servert, bør man gi en del av den utregnede insulindosen før hun begynner å spise, og resten av insulinet underveis i måltidet hvis man ser at hun kommer til å spise opp. Hvis det f.eks er utregnet at hun skal ha 1E insulin for det hun får servert, kan man gi 0.5E før hun begynner å spise, og de resterende 0.5E midtveis i måltidet hvis hun vil spise alt.
Hvis hun ikke spiser så mye som beregnet og som hun har fått insulin for, må man sørge for at hun får tilført resterende karbohydrater f.eks ved å gi frukt. Hvis ikke vil hun ha fått for mye insulin i forhold til hva hun har spist, og det vil føre til at hun får lavt blodsukker (føling). I verste fall kan det medføre “insulinsjokk” og farlig lavt blodsukker.
Det er ikke alltid man treffer riktig insulindose, og blodsukkeret kan dermed falle for lavt etter måltid, eller stige for høyt. Dette får man som regel først svar på etter 60-90 minutter etter at insulinet er gitt. Husk at både lavt og høyt blodsukker kan korrigeres.
Etter dosering av insulin og måltid, loggføres insulindose på klokkeslettet den gis, og antall karbohydrater på klokkeslettet for starten av måltidet. Dette loggføres i appen xDrip+ på mobiltelefon.
Riktig beregning av karbohydrater og riktig dosering av insulin, gitt til riktig tid, danner grunnlag for god blodsukkerkontroll og dermed god helse for Celine.
Celine kan spise frukt i moderate mengder. Det er viktig at man regner sammen karbohydrater i frukten hun spiser, og gir insulin for dette 10 minutter før hun spiser, siden frukt gir rask blodsukkerstigning.
Hvis det serveres is, kake, kjeks eller andre godsaker på skolen, må Celine også få servert dette. Som med alt annet må det regnes sammen karbohydrater, og hun må få insulin for det hun spiser. Hvis mulig bør godsaker serveres i forbindelse med et måltid, siden kombinasjonen av langsomme og raske karbohydrater gir en bedre utvikling av blodsukkeret, enn hvis man bare spiser raske karbohydrater.
Celine har en sensor festet til kroppen, som måler blodsukkernivået og sender signal om dette hvert 5. minutt. Hun bærer også med seg en boks (med kallenavn “Parakeet”) med mottaker og sender i et belte rundt livet. Denne boksen tar imot signalet fra sensoren og videresender det via mobilt bredbånd til en server i “skyen” på internett. Informasjon om blodsukkeret hennes blir deretter tilgjengelig i appen xDrip+ på foreldrenes og skolens mobiltelefon.
En ansatt bør til enhver tid ha ansvar for å overvåke blodsukkernivået til Celine. Dette gjøres vha appen xDrip+ på skolens mobiltelefon. xDrip+ er satt opp til å gi alarm på mobiltelefonen ved for lavt og for høyt blodsukkernivå, og man bør sikre at alle alarmer blir fanget opp. Man bør også sjekke blodsukkernivået flere ganger i timen, og enda oftere hvis man er usikker på om blodsukkeret er i ferd med å bli for lavt eller for høyt.
I tidsrommet 30 til 90 minutter etter at det er gitt insulin, kan det være behov for å sjekke blodsukkernivået ofte, spesielt hvis man mistenker at Celine har fått for mye insulin i forhold til det hun har spist. Dette for å sikre at man kan gi henne ekstra karbohydrater tidsnok til at hun unngår kraftig føling.
I tillegg til xDrip+ på mobiltelefon, vil det også ligge en Dexcom-mottaker for sensoren i medisinboksen til Celine. Denne mottakeren har en skjerm som viser blodsukkeret i øyeblikket, og utviklingen av blodsukkeret. Mottakeren har begrenset rekkevidde og må være i nærheten av Celine for at den skal kunne motta signaler fra sensor. Mottakeren er å anse som en reserveløsning hvis xDrip+ ikke skulle fungere.
Foreldrene har også xDrip+ på sine mobiltelefoner og kan kontinuerlig følge med på blodsukkeret. Men den tiden Celine er på skolen, er det skolen som er ansvarlig for å overvåke blodsukkeret, og iverksette tiltak hvis det blir for lavt eller for høyt.
Normalt og sunt blodsukkernivå ligger mellom 4 og 8. Hvis blodsukkernivået faller under 4, kan Celine begynne å kjenne symptomer som sult og skjelving i bena. Det er imidlertid ikke farlig at blodsukkeret faller ned til mellom 3.5 og 4 og at Celine får en lett føling. I mange tilfeller vil ikke Celine merke noe til dette. Man bør sjekke kurven til blodsukkeret i xDrip+, det kan hende at kurven flater ut like under 4 for så å stige igjen etter en liten stund - dette er vanlig når virkningen av en insulindose avtar, typisk 1,5 til 2 timer etter insulin er gitt.
Hvis blodsukkeret faller raskt og begynner å bli lavt, bør man gi Celine noen raske karbohydrater for å unngå at hun får en kraftig føling. Dette kan være noen slurker med juice eller smoothie, et halvt eple, en halv klementin, noen druesukkertabletter, e.l. Dette kan med fordel gis så snart man ser at blodsukkeret ser ut til å falle veldig lavt. Det vil ta ca 10-15 minutter fra Celine spiser raske karbohydrater, til det påvirker blodsukkeret hennes. Det er derfor naturlig at blodsukkeret vil falle noe videre også etter at hun har spist eller drukket, før det flater ut og begynner å stige igjen.
Hvis blodsukkernivået faller ned mot 3 og under, kan Celine begynne å kjenne symptomer som: kvalme, svetting, slapphet, følelse av uvirkelighet, m.m. Forhåpentligvis har hun allerede fått tilført noen raske karbohydrater hvis blodsukkeret faller så lavt, hvis ikke må hun få dette med en gang.
Når blodsukkeret blir lavt og man har gitt Celine noen raske karbohydrater, er det viktig å ha litt is i magen, og være forberedt på at det vil ta 10-15 minutter før blodsukkeret flater ut og etterhvert begynner å stige. Ikke gi for mye karbohydrater - det vil bare føre til kraftig stigning litt senere, og blodsukkeret kommer da opp på et altfor høyt nivå. I mange tilfeller vil det være nok å gi 2-5 gram karbohydrater for å stanse og snu et lavt blodsukker.
Ved svært lavt blodsukker kan det i verste fall skje at Celine blir bevisstløs og ute av stand til å ta til seg mat eller drikke. Dette vil være en farlig tilstand som krever øyeblikkelig handling.
Hvis Celine skulle bli bevisstløs:
Å ha et høyt blodsukker over lengre tid kan gi senskader, og bør unngås. Ved å ha god kontroll og holde blodsukkeret under 8 så mye som mulig, vil man redusere risiko for typiske senskader på øyne, nyrer og føtter, samt hjerte og karsykdommer.
Når blodsukkeret stiger og passerer 8, og stigningen ikke skyldes et måltid hun har fått insulin for, bør man gi ekstra insulin for å forhindre at det det blir altfor høyt, og sørge for at det synker ned på et normalt nivå. Det er også lagt inn en alarm i xDrip+ som varsler hvis blodsukkeret stiger over 10.
Hvis Celine ikke har spist noe, og blodsukkeret stiger over 8, gi 0.2 E insulin. Etter ca 30 minutter vil som regel blodsukkeret flate ut, og deretter synke.
Det må understrekes at det ikke er farlig og skadelig at blodsukkeret er høyt i korte perioder. Det er f.eks normalt at blodsukkeret stiger etter måltid før insulinet begynner å virke. Det som ikke er ønskelig, er at blodsukkeret ligger høyt (9-10 eller høyere) i flere timer, eller at det stiger til et veldig høyt nivå (over 14).
God kommunikasjon mellom foreldre og skole er viktig for at både foreldre og skolen skal være trygg på at Celines diabetes vil håndteres på best mulig måte.
Foreldrene er ansvarlig for opplæring av skolens ansatte, for å informere om endringer i Celines tilstand og sykdomsbilde (f.eks endret behov for insulin), og for å informere om hvilke forventninger og krav som stilles til håndtering av Celines diabetes. Foreldrene er også tilgjengelig for spørsmål fra skolens ansatte, hvis det er usikkerhet rundt telling av karbohydrater, dosering av insulin, og evt andre ting.
Barnehagen er ansvarlig for intern videreformidling av informasjon fra foreldrene, for loggføring av måltider og insulindoser (i xDrip+), og for å informere foreldrene om det som vedrører Celines diabetes som kan være av interesse (f.eks episoder med høyt eller lavt blodsukker, og avvik fra vedtatte rutiner).
Det oppfordres til at skolens ansatte stoler på egne vurderinger og utfører mest mulig selv. Dette vil bidra til at Celine får riktig og rask dosering av insulin, man unngår forsinkelser når insulin skal gis (eller karbohydrater ved føling), og man unngår at skolens ansatte og foreldrene bruker unødig tid på kommunikasjon og dialog som gjerne ikke er nødvendig. Ved å gjøre egne vurderinger og handle ut fra disse, vil skolens ansatte lære mer, bli tryggere på håndteringen av Celines diabetes, og spare tid ved å gjøre raske og riktige beslutninger om hva som skal gjøres. Det må likevel understrekes at foreldrene er tilgjengelig for spørsmål og avklaringer når som helst, og man skal ikke vegre seg for å spørre hvis det er usikkerhet om noe.
Skolen og foreldrene kan lære mye av hverandre ved å utveksle erfaringer og diskutere håndteringen av Celines diabetes. Dette gjelder spesielt hvis det oppstår endringer eller avvik, og man gjør seg nye erfaringer.